Etter Pride: Når verdier møter virkelighet

Pride-måneden er over. I mange barnehager har juni vært en anledning til å løfte frem verdier som mangfold, likeverd og retten til å være seg selv. I andre barnehager har måneden gått forbi uten regnbueflagg eller markeringer. Begge deler kan være uttrykk for en bevisst og faglig forankret vurdering.

I barnehagestiftelsen Kanvas pålegger vi ikke barnehagene å markere Pride. Det betyr ikke at vi står nøytrale i spørsmål om mangfold og likeverd – tvert imot. Vi har et tydelig verdigrunnlag: I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Dette er ikke valgfritt. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag – og en forpliktelse i rammeplanen for barnehagen. Når barn opplever at det finnes mange måter å være menneske på, lærer de at det ikke finnes én riktig måte å tenke, føle eller leve på. Det gir rom for å være unik – og for å akseptere andre.

Hvordan dette arbeidet skal se ut i praksis, må vurderes lokalt. Vi har 67 barnehager, og ingen av dem er like. Noen har en foreldregruppe der Pride oppleves som en naturlig og viktig markering. Andre har en sammensetning der Pride vekker sterke reaksjoner – både blant foresatte og ansatte. I noen tilfeller handler det om religion og kultur, i andre tilfeller om skepsis til det de oppfatter som politisk, ideologisk eller seksualisert innhold.

Barnehagene må ta et bevisst valg ut fra situasjonen de står i. De må reflektere sammen som personalgruppe, i samarbeid med SU og foreldregruppen. De må kunne forklare hvorfor og hvordan de markerer Pride – eller hvorfor de velger å ikke gjøre det. Uansett valg, må de kunne vise hvordan de jobber med mangfold, likeverd og toleranse i det daglige. For dette arbeidet skjer ikke bare i juni, det skjer i hverdagens møter, i bøker, i lek, i samtaler og i måten vi møter barn og foreldre på.

Vi vet at noen ansatte ønsket at vi som stiftelse skulle være tydeligere i vår støtte til Pride, at vi skulle kreve markering – som et signal til barn, foresatte og kollegaer som bryter med normene. Vi forstår det ønsket. Samtidig vet vi at andre ansatte har vært lettet over at vi ikke innførte et krav. De opplever at en pålagt markering kunne skapt mer avstand enn forståelse – og kanskje gjort det vanskeligere å jobbe med mangfold på en måte som fungerer.

Pride er over for i år, men arbeidet med mangfold, likeverd og toleranse fortsetter – i hver eneste barnehage, hver eneste dag. Når barn lærer å møte forskjeller med nysgjerrighet og respekt, tar de med seg verdier som varer livet ut.